5. I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6. Da ble han blek i ansiktet, og hans tanker skremte ham. Han ble veik i hoftene og skalv i knærne.
7. Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han tok til orde og sa til Babylonias vismenn: «Den mann som kan lese denne skriften og si meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»
8. Alle kongens vismenn kom inn til ham. Men de greide ikke å lese skriften eller fortelle kongen hva den betydde.
9. Da ble kong Belsasar så forferdet at han bleknet, og hans stormenn stod helt rådville.
10. Da dronningen hørte hva kongen og hans stormenn hadde sagt, kom hun inn i festsalen og tok til orde: «Kongen leve evig! La ikke tankene skremme deg, og bli ikke blek!
11. I ditt rike finnes det en mann som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager viste det seg at han hadde opplysning og innsikt og en slik visdom som gudene har. Din far, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Det gjorde din far, konge,
12. fordi det hos Daniel – han som kongen gav navnet Beltsasar – fantes en usedvanlig ånd, forstand og innsikt, evne til å tyde drømmer, gjette gåter og løse vanskelige spørsmål. Send nå bud på Daniel! Han kan si deg hva skriften betyr.»
13. Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er altså Daniel, en av de bortførte judeere, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!
14. Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at du har vist deg å ha opplysning, innsikt og usedvanlig visdom.
15. Nå er vismennene og åndemanerne ført inn til meg for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr.