30. utbrøt han: «Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!»
31. Før kongen enda hadde talt ut, kom en røst fra himmelen: «Til deg, kong Nebukadnesar, lyder disse ord: Kongedømmet er tatt fra deg.
32. Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress likesom oksene. Sju tider skal fare fram over deg inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil.»
33. I samme stund slo dette til. Nebukadnesar ble jaget bort fra menneskene og spiste gress likesom oksene. Hans kropp ble vætt med dugg fra himmelen, til håret vokste og ble langt som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.
34. «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovet og priste Den Høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde,hans rike varer fra slekt til slekt.
35. Alle som bor på jorden,er for ingenting å regne.Han gjør som han vil ¬med himmelens hærog med dem som bor på jorden.Ingen kan hindre ham, ¬ingen kan si:Hva er det du gjør?
36. I samme stund vendte min forstand tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen – til ære for mitt kongedømme. Mine rådsherrer og stormenn oppsøkte meg. På ny ble jeg innsatt i mitt kongedømme og fikk enda større makt enn før.