3. Hvor store hans tegn er,hvor veldige hans under!Hans kongerike er et evig rike,hans velde varer ¬fra slekt til slekt.
4. Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus, satt frisk og glad i mitt slott.
5. Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Jeg ble skremt av tankene jeg fikk og av synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie.
6. Jeg gav befaling om at alle vismenn i Babylonia skulle føres fram for meg og si meg hva drømmen betydde.
7. Så kom spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke si meg hva den betydde.
8. Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen til ham:
9. Beltsasar, du som er mester blant spåmennene, jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si hva det betyr!
10. Dette er de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie:Jeg så et tre som stod midt på jorden. Det var meget høyt.
11. Treet var stort og kraftig. Det var så høyt at toppen nådde helt til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
12. Løvet var fagert og frukten rik; det gav føde til alle. Dyrene på marken søkte ly under det, og fuglene under himmelen holdt til i grenene. Alt liv fikk føde fra det.
13. I synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie, så jeg en hellig vokter som kom ned fra himmelen.
14. Han ropte med høy røst: Hogg treet ned, ¬skjær grenene av;riv løvet av, kast frukten utover!Dyrene under det skal flykteog fuglene fly bort fra grenene.
15. La bare rotstubben stå igjen ¬i jorden,i gresset på marken,men bundet med lenker ¬av jern og kobber.Han skal vætes med dugg ¬fra himmelen,dele lodd med dyreneog ete gress som de.
16. Hans hjerte skal forandresså det ikke mer er ¬et menneskehjerte;et dyrehjerte skal han få.Sju tider skal fare fram ¬over ham.
17. Dette er vedtatt i vokternes råd,avgjort ved de helliges ord. Så skal alle som lever, få sanne at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til hvem han vil, og kan overlate det til den ringeste av alle mennesker.
18. Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Si nå du, Beltsasar, hva den betyr. For ingen vismann i mitt rike er i stand til å tyde den. Men du kan det, for du har de hellige guders ånd i deg.»