18. Han ville at de skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle miste livet sammen med de andre vismennene i Babylonia.
19. Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste Gud i himmelen.
20. Han tok til orde og sa: Lovet være Guds navnfra evighet og til evighet!For visdommen og styrken ¬er hans.
21. Han lar år og tider skifte,avsetter konger ¬og innsetter konger.Han gir de vise visdomog de forstandige forstand.
22. Han åpenbarer det dype ¬og dulgte;han vet hva som er i mørket,og hos ham har lyset sin bolig.
23. Deg, mine fedres Gud,lover og priser jeg,for du har gitt meg visdom ¬og styrke.Nå har du fortalt meg ¬det vi bad om;det kongen vil vite, ¬har du kunngjort oss.
24. Så gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde gitt befaling om å drepe Babylonias vismenn. Han kom og sa til ham: «Drep ikke Babylonias vismenn. Før meg fram for kongen, så skal jeg tyde drømmen for ham.»