11. Det kongen krever, er for vanskelig. Det er ingen andre enn gudene som kan fortelle kongen det han vil vite; men de har ikke sin bolig blant dødelige mennesker.»
12. Kongen ble harm og sint for dette og befalte at alle vismenn i Babylonia skulle drepes.
13. Da befalingen om å drepe vismennene var sendt ut, lette de også etter Daniel og vennene hans for å slå dem i hjel.
14. Da vendte Daniel seg med kloke og forstandige ord til Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde dratt ut for å drepe Babylonias vismenn.
15. Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: «Hvorfor har kongen gitt denne strenge befalingen?» Da fortalte Arjok Daniel hvordan det hang sammen.
16. Daniel gikk da inn og bad kongen gi ham en frist, så skulle han fortelle ham hva drømmen betydde.
17. Deretter gikk Daniel hjem og fortalte det som hadde hendt, til sine venner Hananja, Misjael og Asarja.
18. Han ville at de skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle miste livet sammen med de andre vismennene i Babylonia.
19. Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste Gud i himmelen.
20. Han tok til orde og sa: Lovet være Guds navnfra evighet og til evighet!For visdommen og styrken ¬er hans.
21. Han lar år og tider skifte,avsetter konger ¬og innsetter konger.Han gir de vise visdomog de forstandige forstand.
22. Han åpenbarer det dype ¬og dulgte;han vet hva som er i mørket,og hos ham har lyset sin bolig.