10. Siden skal sønnene hans ruste seg til strid og samle store hærstyrker. En av dem drar inn i landet og skyller over det som en flom. Men han ruster seg igjen og rykker fram mot festningen til kongen i sør.
11. Da blir han harm og drar ut og kjemper mot kongen i nord, som fylker en stor hær; men hæren faller i fiendens hånd
12. og blir feid bort. Da blir kongen i sør overmodig. Han feller titusener, men får likevel ikke stor makt.
13. Kongen i nord fylker en ny hær som er enda større enn den første. Og etter noen år kommer han med en stor hær og et veldig tren.
14. I de tider gjør mange opprør mot kongen i sør, og voldsmennene i ditt folk reiser seg, så synet blir stadfestet; men de faller.
15. Kongen i nord skal komme, kaste opp en voll og innta en festningsby. Styrkene fra sør holder ikke stand; selv ikke de beste blant dem makter å gjøre motstand.
16. Fienden som kommer mot dem, kan gjøre som han vil, og ingen kan stå seg imot ham. Han får fotfeste i det fagre landet og fører ødeleggelse med seg.
17. Han setter seg fore å få hele riket til kongen i sør i sin makt. Derfor inngår han forlik med ham og gir ham en av sine døtre til hustru. Slik vil han ødelegge riket hans. Men det skal ikke lykkes for ham.
18. Så vender han seg mot kystlandene og inntar mange av dem. Men en hærfører gjør ende på hans hovmod og gjengjelder ham for hans overmot.
19. Da vender han seg mot festningene i sitt eget land. Men han snubler og faller, og det er ute med ham.
20. I hans sted skal det komme en som sender en skatteoppkrever gjennom det landet som er rikets pryd. Etter kort tid blir han knust, men ikke på grunn av Guds vrede og ikke i krig.