8. Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9. Gud gjorde det så at den øverste hoffmannen fikk velvilje og godhet for Daniel.
10. Men han sa til Daniel: «Jeg er redd for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og at kongen for deres skyld skal trekke meg til ansvar.»
11. Daniel sa da til oppsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12. «Prøv dine tjenere i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke!
13. Så kan du legge merke til hvordan vi ser ut, både vi og de guttene som spiser av maten fra kongens bord. Gjør så med dine tjenere etter det du da får se!»
14. Han gjorde som de ønsket, og prøvde dem i ti dager.
15. Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord.
16. Da lot oppsynsmannen dem slippe den fine maten og vinen og gav dem grønnsaker.
17. Gud gav disse fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.
18. Da den tiden kongen hadde fastsatt, var til ende, og de skulle føres fram for ham, førte den øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar.
19. Kongen talte med dem, og det fantes ingen blant de unge guttene som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de fikk tjeneste hos kongen.
20. Alltid når kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket.
21. Daniel ble der helt til kong Kyros’ første regjeringsår.