20. hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.»
21. Alle som hørte på, ble meget forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navn? Kom han ikke hit for å arrestere dem og føre dem til overprestene?»
22. Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene i Damaskus ut av fatning ved å vise klart at Jesus er Messias.
23. Etter en tid la jødene planer om å drepe ham.
24. Men Saulus fikk høre om dette. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få slått ham i hjel.
25. Men en natt fikk hans disipler ham ut ved å fire ham ned langs muren i en kurv.
26. Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel.
27. Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Og han fortalte dem hvorledes Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus fritt og åpent hadde forkynt i Jesu navn.
28. Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte frimodig i Herrens navn.
29. Han talte og diskuterte med de gresktalende jøder, men de forsøkte å få ham drept.
30. Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
31. Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den Hellige Ånd.
32. Peter drog omkring overalt og kom også ned til de hellige i Lod.
33. Der traff han på en mann som hette Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år.
34. Peter sier til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.
35. Alle som bodde i Lod og Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
36. I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige.
37. Men nettopp på denne tiden ble hun syk og døde. De hadde vasket henne og lagt henne i et rom ovenpå.