14. Og han er kommet hit med fullmakt fra overprestene for å fengsle alle som påkaller ditt navn.»
15. Men Herren sa til ham: «Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk.
16. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.»
17. Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la sine hender på ham og sa: «Saul, min bror! Herren har sendt meg, Jesus som viste seg for deg på veien hit; han vil at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.»
18. Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han gjorde seg klar og ble døpt.
19. Så spiste han og kom til krefter.Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus,
20. hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.»
21. Alle som hørte på, ble meget forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navn? Kom han ikke hit for å arrestere dem og føre dem til overprestene?»
22. Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene i Damaskus ut av fatning ved å vise klart at Jesus er Messias.
23. Etter en tid la jødene planer om å drepe ham.
24. Men Saulus fikk høre om dette. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få slått ham i hjel.
25. Men en natt fikk hans disipler ham ut ved å fire ham ned langs muren i en kurv.
26. Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel.
27. Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Og han fortalte dem hvorledes Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus fritt og åpent hadde forkynt i Jesu navn.