26. Neste dag støtte han på to menn som sloss, og han prøvde å forlike dem og sa: «Menn, dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?»
27. Men han som hadde gjort urett mot sin landsmann, skubbet ham til side og sa: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss?
28. Du vil kanskje slå meg i hjel, slik du gjorde med egypteren i går?»
29. Dette svaret fikk Moses til å flykte, og han slo seg ned som innflytter i Midjan, hvor han ble far til to sønner.
30. Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk.
31. Moses så dette synet og undret seg. Da han gikk nærmere for å se etter, lød Herrens stemme:
32. Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp.
33. Da sa Herren til ham: Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord.