17. Tiden nærmet seg da Gud skulle innfri det løfte han hadde gitt Abraham, og folket hadde vokst og var blitt tallrikt i Egypt.
18. En ny konge kom til makten i Egypt, og han kjente ikke Josef.
19. Han fór med list mot vårt folk, mishandlet våre fedre og tvang dem til å sette ut spedbarna sine så de ikke skulle leve opp.
20. På den tid ble Moses født. Han var et vakkert barn og behaget Gud. Tre måneder ble han oppfostret i farens hus.
21. Så ble han satt ut, men faraos datter fant ham og oppdrog ham som en sønn.
22. Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han utmerket seg både i tale og handling.
23. Da han hadde fylt førti år, fikk han lyst til å se hvordan det gikk hans brødre, israelittene.
24. Og da han så en som ble mishandlet og led urett, forsvarte han ham og slo egypteren i hjel, så mannen fikk sin rett.
25. Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke.
26. Neste dag støtte han på to menn som sloss, og han prøvde å forlike dem og sa: «Menn, dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?»
27. Men han som hadde gjort urett mot sin landsmann, skubbet ham til side og sa: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss?
28. Du vil kanskje slå meg i hjel, slik du gjorde med egypteren i går?»
29. Dette svaret fikk Moses til å flykte, og han slo seg ned som innflytter i Midjan, hvor han ble far til to sønner.
30. Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk.
31. Moses så dette synet og undret seg. Da han gikk nærmere for å se etter, lød Herrens stemme: