1. Da spurte øverstepresten: «Er dette sant?»
2. Og Stefanus svarte:Hør på meg, brødre og fedre! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han bodde i Mesopotamia, før han slo seg ned i Karan.
3. Han sa til ham: Dra bort fra ditt land og din slekt til det land jeg vil vise deg.
4. Da reiste han fra Kaldeerlandet og bosatte seg i Karan, og etter at hans far var død, lot Gud ham flytte derfra til dette landet dere nå bor i.
5. Han gav ham ikke noen egen jord der, ikke så mye som en fotsbredd, men han lovte at han og hans ætt skulle få overta landet til odel og eie, enda han ikke hadde barn.
6. Og Gud sa til ham at hans ætt skulle leve som innflyttere i et fremmed land, hvor de skulle være treller og lide vondt i fire hundre år.
7. Men det folk de skal trelle for, vil jeg dømme, sa Gud, og så skal de dra ut og holde gudstjeneste på dette sted.
8. Siden gav Gud ham omskjærelsens pakt, og han ble far til Isak og omskar ham på den åttende dag. Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv stamfedre.
9. Fedrene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham
10. og reddet ham gjennom alle vanskeligheter. Han lot ham vinne gunst og ry for visdom hos farao, egypterkongen, og denne satte ham til å styre Egypt og hele sitt hus.
11. Så rammet hungersnød hele Egypt og Kanaan, og nøden var stor. Våre fedre fikk ikke tak i mat.
12. Da Jakob hørte at det skulle være korn i Egypt, sendte han våre fedre dit for første gang.
13. Andre gangen de kom, gav Josef seg til kjenne for sine brødre, og farao fikk vite om Josefs slekt.
14. Da sendte Josef bud etter sin far Jakob og hele familien; syttifem mennesker var det han kalte til seg.
15. Så reiste Jakob ned til Egypt, og der døde både han og våre fedre.
16. De ble ført til Sikem og lagt i den graven Abraham hadde kjøpt av Hamors sønner i Sikem og betalt med sølv.
17. Tiden nærmet seg da Gud skulle innfri det løfte han hadde gitt Abraham, og folket hadde vokst og var blitt tallrikt i Egypt.