1. På denne tid, da tallet på disipler stadig økte, kom de gresktalende jøder med klager mot de hebraisktalende, fordi deres enker ikke ble tilgodesett ved den daglige utdelingen.
2. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte forkynnelsen av Guds ord for å ta oss av utdelingen av mat.
3. Brødre, velg nå ut blant dere sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven.
4. Men vi skal vie oss til bønnen og Ordets tjeneste.»
5. Dette forslaget ble godt mottatt av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6. Disse ble ført fram for apostlene, som bad og la hendene på dem.
7. Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.
8. Stefanus var fylt av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket.
9. Da opptrådte noen fra den såkalte synagoge for frigitte og for kyreneere og aleksandrinere. Sammen med jøder fra Kilikia og Asia begynte de å diskutere med Stefanus.
10. Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som hans ord var båret av.