4. De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!»
5. Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe.
6. Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!»
7. Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene,
8. han sprang opp, kunne stå og gikk så omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han lovpriste Gud.
9. Og alle så ham løpe omkring og prise Gud.
10. De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om almisser, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var hendt ham.
11. Mannen holdt seg nær Peter og Johannes, og mengden stimlet sammen om dem i Salomos buegang og var full av undring.
12. Da Peter så det, talte han til folket:Israelitter, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var vår egen kraft eller fromhet som gjorde at denne mannen kan gå?
13. Nei, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har opphøyd sin tjener Jesus i herlighet. Dere utleverte ham og fornektet ham for Pilatus, som hadde besluttet å gi ham fri.
14. Dere fornektet Den Hellige og Rettferdige og bad om å få løslatt en morder.
15. Men livets høvding drepte dere, han som Gud reiste opp fra de døde; det er vi vitner om.
16. Fordi vi tror på Jesu navn, har dette navn gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navn, gav ham full førlighet igjen, slik dere alle kan se.
17. Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer.