33. Mens de ventet på at det skulle bli dag, oppfordret Paulus alle til å spise. «Dere har gått uten mat i fjorten dager og ventet og har ikke fått det minste i livet.
34. Derfor råder jeg dere nå til å spise; det er nødvendig for at dere skal bli reddet. Ingen av dere skal miste så mye som et hår på hodet.»
35. Dette sa han, og så tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste.
36. Alle fikk nå nytt mot, og de tok også selv mat til seg.
37. Vi var i alt 276 mennesker om bord.
38. Da de var blitt mette, hev de kornlasten på sjøen for å lette skipet.
39. Dagen brøt fram. Men de drog ikke kjensel på kysten. De så en bukt med flat strand, og der ville de prøve å sette skipet på grunn.