29. De var redde for å gå på et skjær og kastet fire ankere fra akterstavnen og ønsket bare at det måtte bli dag.
30. Sjøfolkene forsøkte å rømme skipet, og de satte skipsbåten på vannet, mens de lot som de ville sette ankere fra baugen.
31. Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir om bord, kan dere ikke bli reddet.»
32. Da kappet soldatene tauene som holdt båten, og lot den drive av.
33. Mens de ventet på at det skulle bli dag, oppfordret Paulus alle til å spise. «Dere har gått uten mat i fjorten dager og ventet og har ikke fått det minste i livet.
34. Derfor råder jeg dere nå til å spise; det er nødvendig for at dere skal bli reddet. Ingen av dere skal miste så mye som et hår på hodet.»
35. Dette sa han, og så tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste.
36. Alle fikk nå nytt mot, og de tok også selv mat til seg.
37. Vi var i alt 276 mennesker om bord.