8. Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde?
9. Jeg mente selv en gang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn.
10. Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for.
11. Rundt omkring i synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet.
12. Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene.
13. Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg.
14. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.»
15. Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16. Men reis deg nå og stå på dine ben. For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg og om det du siden skal få se.
17. Fra ditt folk skal jeg redde deg, og fra folkeslagene som jeg sender deg til.
18. Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»
19. Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn.
20. Men jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for folkeslagene, at de må gjøre bot og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
21. Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22. Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende,