18. Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»
19. Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn.
20. Men jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for folkeslagene, at de må gjøre bot og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
21. Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22. Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende,
23. at Messias skulle lide og være den første som stod opp fra de døde, og deretter skulle han forkynne lyset for folket og for folkeslagene.
24. Da han kom til dette punkt i forsvarstalen, ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lærdommen din driver deg fra forstanden.»
25. Paulus svarte: «Ærede Festus, jeg er ikke fra forstanden, for alt jeg sier, er sant og vel betenkt.
26. Kongen kjenner til alle disse ting, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok.
27. Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»
28. Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli en kristen.»
29. Og Paulus svarte: «Jeg ønsker til Gud at både du og alle som hører meg i dag, nå eller senere må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»
30. Så reiste kongen seg og samtidig landshøvdingen og Berenike med hele deres følge.
31. Da de var kommet ut, snakket de med hverandre og sa: «Den mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.»
32. Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt om han ikke hadde anket til keiseren.»