1. Agrippa sa da til Paulus: «Du har tillatelse til å legge fram saken din.» Paulus hevet hånden og begynte sitt forsvar:
2. Kong Agrippa, jeg priser meg lykkelig at det er for deg jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jødene anklager meg for,
3. ikke minst fordi du kjenner godt alle jødenes skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
4. Alle jøder kjenner til mitt liv, for jeg har helt fra barndommen levd blant mitt folk og i Jerusalem.
5. Derfor vet de også, hvis de bare ville si det, at jeg fra første stund har levd som fariseer og hørt til den strengeste retning i vår religion.
6. Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte Gud gav våre fedre,
7. det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt. På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget av jøder.
8. Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde?
9. Jeg mente selv en gang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn.
10. Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for.
11. Rundt omkring i synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet.