8. Men Paulus forsvarte seg og sa: «Jeg har ikke på noen måte forbrutt meg, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9. Festus ville gjerne stå seg godt med jødene, og han sa derfor til Paulus: «Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken avgjort der, med meg som dommer?»
10. Men Paulus svarte: «For keiserens domstol står jeg, og her har jeg rett til å få dom. Mot jødene har jeg ikke gjort noe galt. Det vet du meget vel.
11. Hvis jeg har begått en forbrytelse og gjort noe som fortjener dødsstraff, ber jeg ikke om å få slippe å dø. Men hvis det ikke er noe i det de anklager meg for, da kan ingen utlevere meg til dem. Jeg innanker min sak for keiseren.»
12. Festus drøftet saken med sine rådgivere og erklærte: «Du har anket til keiseren, du skal reise til keiseren.»
13. Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å besøke Festus.
14. Da de hadde vært der noen dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen. «Jeg har en mann her,» sa han, «som Feliks etterlot som fange.
15. Da jeg drog til Jerusalem, gikk overprestene og jødenes eldste til søksmål mot ham og bad om å få ham dømt.
16. Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å utlevere noen som er anklaget, før han personlig har møtt anklagerne og fått anledning til å forsvare seg mot klagen.
17. Så kom de sammen her, og jeg lot dem ikke vente lenge; allerede dagen etter inntok jeg dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18. Anklagerne stilte seg rundt ham, men de kom ikke med noen beskyldninger om forbrytelser, slik jeg hadde tenkt meg.