2. Overprestene og jødenes ledere kom da til ham med søksmål mot Paulus. Og de bad ham
3. gjøre dem den tjeneste å sende Paulus til Jerusalem. De ville nemlig legge seg i bakhold og drepe ham underveis.
4. Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle tilbake dit.
5. «De av dere kan bli med som har myndighet til å legge fram anklagen,» sa han, «om det da er noe galt ved mannen.»
6. Han hadde ikke vært der mer enn åtte–ti dager før han reiste ned til Cæsarea igjen. Neste dag tok han plass på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7. Han kom inn, og jødene som var kommet ned fra Jerusalem, stilte seg rundt ham og fremførte mange alvorlige beskyldninger som de ikke kunne bevise.
8. Men Paulus forsvarte seg og sa: «Jeg har ikke på noen måte forbrutt meg, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9. Festus ville gjerne stå seg godt med jødene, og han sa derfor til Paulus: «Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken avgjort der, med meg som dommer?»
10. Men Paulus svarte: «For keiserens domstol står jeg, og her har jeg rett til å få dom. Mot jødene har jeg ikke gjort noe galt. Det vet du meget vel.
11. Hvis jeg har begått en forbrytelse og gjort noe som fortjener dødsstraff, ber jeg ikke om å få slippe å dø. Men hvis det ikke er noe i det de anklager meg for, da kan ingen utlevere meg til dem. Jeg innanker min sak for keiseren.»