15. Da jeg drog til Jerusalem, gikk overprestene og jødenes eldste til søksmål mot ham og bad om å få ham dømt.
16. Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å utlevere noen som er anklaget, før han personlig har møtt anklagerne og fått anledning til å forsvare seg mot klagen.
17. Så kom de sammen her, og jeg lot dem ikke vente lenge; allerede dagen etter inntok jeg dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18. Anklagerne stilte seg rundt ham, men de kom ikke med noen beskyldninger om forbrytelser, slik jeg hadde tenkt meg.
19. Det de anførte mot ham, gjaldt noen stridsspørsmål i deres egen religion og noe om en viss Jesus som er død, men som Paulus påstod er i live.
20. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta denne saken og spurte om han kunne tenke seg å reise til Jerusalem for å få saken pådømt der.
21. Men Paulus anket og ville sitte i varetekt inntil Hans Majestet kan avgjøre saken. Derfor befalte jeg at han skulle bli sittende til jeg får sendt ham til keiseren.»
22. Agrippa sier til Festus: «Jeg skulle selv ha lyst til å høre denne mannen.» «I morgen den dag skal du få høre ham,» svarte han.
23. Neste dag kom Agrippa og Berenike i full stas og toget inn i rettssalen sammen med de militære sjefer og byens fremste menn. På ordre av Festus ble Paulus ført inn.
24. Og Festus talte: «Kong Agrippa og alle dere som er til stede her! Foran dere ser dere den mann som har fått hele den jødiske befolkning til å vende seg til meg både i Jerusalem og her. De har høylytt forlangt at han ikke måtte få leve lenger.
25. Jeg ble klar over at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff. Men han har selv anket til Hans Majestet, og jeg har besluttet å sende ham dit.
26. Imidlertid har jeg ikke sikre opplysninger å skrive til Hans Majestet. Derfor fører jeg ham fram for dere, i første rekke for deg, kong Agrippa, så jeg etter forhøret kan vite hva jeg skal skrive.
27. For jeg synes det er meningsløst å oversende en fange uten å gjøre rede for anklagen mot ham.»