17. Etter flere års forløp kom jeg for å overbringe en gave til hjelp for mitt folk og for å ofre.
18. Da var det de fant meg i templet, hvor jeg hadde latt meg rense – uten at det var blitt sammenstimling eller uro.
19. Noen jøder fra Asia så meg, og de burde ha møtt fram for deg og kommet med anklager om de hadde hatt noen.
20. Eller så får disse her si hva de fant meg skyldig i da jeg stod for Rådet.
21. For det kan da vel ikke være den ene setning jeg ropte da jeg stod foran dem: «Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg står anklaget her i dag.»
22. Feliks hadde godt kjennskap til «veien», og han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer, skal jeg ta saken opp til doms.»
23. Han gav offiseren ordre om at Paulus skulle holdes i mild varetekt, og ingen av hans egne måtte hindres i å være ham til hjelp.
24. Noen dager senere kom Feliks og hadde med seg sin kone Drusilla, som var jøde. Han lot Paulus hente og hørte på mens han talte om troen på Jesus Kristus.
25. Men da han snakket om å gjøre det som er rett, om å være avholdende og om den kommende dom, ble Feliks skremt og sa: «Det er nok for i dag. Gå, men når jeg får tid, skal jeg tilkalle deg igjen.»