1. Fem dager senere ankom øverstepresten Ananias sammen med en del av de eldste og en advokat ved navn Tertullus. De skulle legge anklagen mot Paulus fram for landshøvdingen.
2. Han ble kalt fram, og Tertullus begynte sin anklagetale:«Høyt ærede Feliks. Takket være deg hersker ro og orden overalt, og dette folket har fått bedre kår på grunn av ditt kloke styre.
3. I dyp takknemlighet erkjenner vi dette alltid og overalt.
4. Jeg skal ikke bry deg lenge, men ber om at du et øyeblikk vil høre på oss med din vanlige velvilje.
5. Den mannen der har vist seg å være den rene pest. Han skaper uro blant alle jødene rundt i verden og er leder for nasareer-sekten.
6. Han har til og med forsøkt å vanhellige templet, og det var der vi grep ham. Vi ville dømme ham etter vår lov,
7. men da kom kommandanten Lysias til, rev ham med vold og makt ut av våre hender og førte ham bort
8. og befalte anklagerne å gå til deg. Nå kan du selv forhøre ham om alt dette og bli klar over hva det er vi anklager ham for.»
9. Jødene støttet ham og sa at slik var det.
10. Landshøvdingen gav da tegn til Paulus, som grep ordet og sa:Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Derfor forsvarer jeg meg med frimodighet.
11. Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg reiste opp til Jerusalem for å tilbe der.
12. Og ingen så meg diskutere med noen eller oppvigle folk, verken i templet, i synagogene eller ute i byen.