9. Nå begynte de å skrike i munnen på hverandre, og noen av de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte. «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Tenk om det var en ånd eller en engel som talte til ham.»
10. Striden ble så voldsom at kommandanten fryktet for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å gå ned og føre Paulus bort og ta ham inn i borgen.
11. Natten etter stod Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.»
12. Neste morgen laget jødene en sammensvergelse mot Paulus; de sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept ham.
13. Over førti mann var med i denne sammensvergelsen.
14. Disse gikk til overprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget på at vi ikke vil smake mat, før vi har drept Paulus.
15. Nå må dere og Rådet anmode kommandanten om å sende ham til dere igjen. Lat som om dere vil granske saken hans nøyere. Så skal vi holde oss klar til å drepe ham før han når fram.»
16. Imidlertid fikk søstersønnen til Paulus nyss om dette bakholdet, og han gikk opp i borgen og fortalte Paulus om det.
17. Paulus sendte bud på en av offiserene og sa: «Før denne unge gutten til kommandanten, for han har noe å melde ham.»
18. Han tok ham da med seg og førte ham til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og bad meg føre denne unge gutten til deg. Han har noe å si deg.»
19. Da tok kommandanten ham i armen, førte ham avsides og spurte: «Hva har du å fortelle meg?»
20. Han svarte: «Jødene har avtalt at de i morgen skal be deg bringe Paulus ned til Rådet. De skal late som om de vil granske saken hans nøyere.
21. Men du må ikke la deg overtale av dem. For mer enn førti mann av dem ligger på lur etter ham. De har sverget på at de verken skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå holder de seg klar og venter på at du skal si ja.»
22. Kommandanten lot gutten gå, men gav streng beskjed: «Du må ikke røpe for noen at du har fortalt meg dette.»