5. «Brødre, jeg visste ikke at han er øversteprest,» sa Paulus, «for det står skrevet: Du skal ikke bruke skjellsord mot en høvding i ditt folk.»
6. Paulus visste at den ene del av Rådet var saddukeere og den annen fariseere, og han ropte til dem: «Brødre, jeg er en fariseer fra en familie av fariseere! Og jeg står anklaget for håpet om de dødes oppstandelse.»
7. Da han sa dette, ble det strid mellom fariseere og saddukeere, og forsamlingen ble splittet.
8. For saddukeerne hevder at det ikke er noen oppstandelse, og at det heller ikke finnes engler og ånder, mens fariseerne tror på begge deler.
9. Nå begynte de å skrike i munnen på hverandre, og noen av de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte. «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Tenk om det var en ånd eller en engel som talte til ham.»
10. Striden ble så voldsom at kommandanten fryktet for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å gå ned og føre Paulus bort og ta ham inn i borgen.