26. Claudius Lysias hilser den høyt ærede landshøvding Feliks.
27. Denne mannen hadde jødene grepet, og de holdt på å slå ham i hjel da jeg kom med soldatene. Jeg fikk vite at han var romersk borger og reddet ham.
28. Så førte jeg ham ned til deres Råd fordi jeg ville ha rede på hvorfor de anklaget ham.
29. Jeg fant ut at anklagen dreide seg om spørsmål i forbindelse med deres lov og ikke gjelder noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30. Men da jeg har fått melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen, sender jeg ham til deg. Jeg har også gitt anklagerne beskjed om at de får vende seg til deg i denne saken.
31. Soldatene utførte ordren og tok Paulus med seg for å bringe ham til Antipatris om natten.
32. Dagen etter vendte de tilbake til borgen, mens rytterne drog videre med ham.
33. Da de nådde Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og førte Paulus fram for ham.
34. Han leste det og spurte hvilken provins han kom fra. Da han fikk rede på at det var Kilikia,
35. sa han: «Jeg skal forhøre deg når dine anklagere er kommet.» Så gav han ordre om at han skulle sitte i varetekt i slottsborgen til Herodes.