10. Striden ble så voldsom at kommandanten fryktet for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å gå ned og føre Paulus bort og ta ham inn i borgen.
11. Natten etter stod Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.»
12. Neste morgen laget jødene en sammensvergelse mot Paulus; de sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept ham.
13. Over førti mann var med i denne sammensvergelsen.
14. Disse gikk til overprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget på at vi ikke vil smake mat, før vi har drept Paulus.
15. Nå må dere og Rådet anmode kommandanten om å sende ham til dere igjen. Lat som om dere vil granske saken hans nøyere. Så skal vi holde oss klar til å drepe ham før han når fram.»
16. Imidlertid fikk søstersønnen til Paulus nyss om dette bakholdet, og han gikk opp i borgen og fortalte Paulus om det.
17. Paulus sendte bud på en av offiserene og sa: «Før denne unge gutten til kommandanten, for han har noe å melde ham.»
18. Han tok ham da med seg og førte ham til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og bad meg føre denne unge gutten til deg. Han har noe å si deg.»