2. Da de hørte at han talte på hebraisk, ble det enda stillere. Han fortsatte:
3. Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har brent for Guds sak som dere alle gjør det i dag.
4. Jeg har arrestert og latt fengsle både menn og kvinner, ja, til døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne lære.
5. Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De gav meg brev til brødrene i Damaskus, og jeg reiste dit for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem og få dem straffet.
6. Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et lys fra himmelen opp rundt meg.
7. Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
8. Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Da sa han til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
9. De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke røsten som talte til meg.
10. «Hva skal jeg gjøre, Herre?» spurte jeg. Og Herren sa til meg: «Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.»
11. På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, og de som var med meg, leide meg ved hånden så jeg kom inn i Damaskus.
12. Der var det en mann ved navn Ananias, som gudfryktig holdt seg til loven, og som alle jødene på stedet bare hadde godt å si om.
13. Han kom og stilte seg foran meg og sa: «Saul, bror, bli seende!» I samme stund kunne jeg se ham.
14. Han sa til meg: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre hans egen røst.
15. For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.
16. Hvorfor nøler du? Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn.»