14. Han sa til meg: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre hans egen røst.
15. For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.
16. Hvorfor nøler du? Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn.»
17. Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, kom jeg i henrykkelse.
18. Jeg så ham, og han sa til meg: «Skynd deg ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
19. Men jeg sa til ham: «Herre, de vet jo selv at jeg fikk kastet i fengsel dem som trodde på deg, og lot dem piske rundt om i synagogene.
20. Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet klærne deres.»
21. Men Herren sa: «Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedningfolkene.»
22. Så langt hørte de på ham, men nå begynte de å rope: «Få denne bort fra jordens overflate! Han bør ikke få leve!»
23. De skrek og viftet med kappene sine og kastet støv opp i luften.
24. Da befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og at han skulle forhøres og piskes, så de kunne få vite grunnen til at de skrek slik mot ham.
25. Men da de spente ham fast for å piske ham, spurte Paulus offiseren som var til stede: «Har dere lov til å piske en romersk borger som ikke engang har fått dom?»
26. Da offiseren hørte det, gikk han til kommandanten og meldte: «Mannen er jo romersk borger. Hva er det du tenker på?»