10. Men Paulus gikk ned, la seg over ham og slo armene rundt ham. «Vær ikke urolige,» sa han. «Det er liv i ham.»
11. Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen lenge, helt til det lysnet. Da drog han av sted.
12. Gutten brakte de hjem i live, og det var til stor trøst for dem.
13. Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord. Han hadde bestemt det slik, for han ville dra dit til fots.
14. Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.
15. Dagen etter seilte vi derfra og kom på høyde med Kios. Neste dag fortsatte vi til Samos og nådde dagen derpå til Milet.
16. For Paulus hadde bestemt at han ville seile utenom Efesos for ikke å bli heftet i Asia. Han skyndte på for om mulig å være i Jerusalem til pinsedagen.
17. Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste.
18. Da de var kommet, talte han til dem:Dere vet hvordan jeg har opptrådt hos dere hele den tid som er gått fra første dag jeg kom til Asia.
19. Jeg har tjent Herren i all ydmykhet og med tårer i alle de prøvelser jødene har ført over meg med sine onde planer.
20. Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene.
21. Jeg har vitnet både for jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus.
22. Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke,
23. men Den Hellige Ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og vanskeligheter som venter.