1. Da uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene sammen. Han satte mot i dem og tok farvel, før han forlot dem for å dra til Makedonia.
2. På reisen gjennom dette området oppmuntret han de troende med mange ord. Han kom så til Hellas.
3. Da han hadde vært der i tre måneder, ville han reise videre til Syria, men en jødisk sammensvergelse fikk ham til å vende tilbake gjennom Makedonia.
4. Sammen med ham reiste Sopatros fra Berøa, sønn av Pyrrus, videre Aristark og Sekundus fra Tessalonika og Gaius fra Derbe, dessuten Timoteus, og fra Asia Tykikus og Trofimus.
5. Disse reiste i forveien og ventet på oss i Troas.
6. Men vi selv seilte noen få dager etter de usyrede brøds høytid fra Filippi og traff dem fem dager senere i Troas, hvor vi ble en uke.
7. Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag.
8. Det var mange lamper i den salen ovenpå hvor vi var samlet.
9. En ung gutt som hette Eutykus, satt i vinduet. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn. Mens han satt og sov, falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Han var død da de tok ham opp.
10. Men Paulus gikk ned, la seg over ham og slo armene rundt ham. «Vær ikke urolige,» sa han. «Det er liv i ham.»
11. Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen lenge, helt til det lysnet. Da drog han av sted.
12. Gutten brakte de hjem i live, og det var til stor trøst for dem.
13. Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord. Han hadde bestemt det slik, for han ville dra dit til fots.