26. Derfor gledet mitt hjerte seg, ¬og min tunge jublet,og selv mitt legeme ¬skal bo med håp.
27. For du skal ikke la min sjel ¬bli i dødsriketog ikke la din Hellige gå ¬til grunne.
28. Du har lært meg å kjenne ¬livets veier,og du skal fylle meg med glede ¬for ditt åsyn.
29. Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble begravet, og den dag i dag har vi hans grav hos oss.
30. Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone.
31. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han er det som ikke ble i dødsriket, og det er hans legeme som ikke skulle gå til grunne.
32. Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det.
33. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.
34. For David fór ikke opp til himmelen, men han sier:Herren sa til min herre:Sett deg ved min høyre hånd
35. til jeg får lagt dine fiendersom skammel for dine føtter.
36. Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias.
37. Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
38. Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
39. For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
40. Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrange slekt.»
41. De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten.