27. Det er fare for at vårt yrke får dårlig ord på seg. Verre er at templet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet for lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høyhet.»
28. De ble rasende over å høre dette og satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!»
29. Uroen bredte seg over hele byen, og alle som en stormet av sted til teatret og slepte med seg de to makedonierne Gaius og Aristark som hørte til Paulus’ følge.
30. Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene hindret ham i det.
31. Noen av rådsherrene for provinsen Asia, som var hans venner, sendte også bud til ham at han ikke måtte våge seg inn i teatret.
32. Mengden var nå i full forvirring; de ropte og skrek i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33. Jødene skjøv fram en mann som hette Aleksander, og noen av mengden forklarte saken for ham. Aleksander gav tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket.
34. Men da de skjønte at han var jøde, skrek de alle i kor i to samfulle timer: «Stor er efesernes Artemis!»
35. Byskriveren klarte endelig å få ro i folkemassen og sa: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og hennes bilde, som er kommet ned fra himmelen?
36. Dette kan ingen benekte, og derfor bør dere nå være rolige og ikke gjøre noe overilet.
37. For dere har ført hit disse mennene som verken er tempelrøvere eller har hånet vår gudinne.
38. Men hvis Demetrius og håndverkerne hans vil reise sak mot noen, så har vi vanlige rettsmøter, og vi har våre guvernører, slik at de kan stevne hverandre.
39. Og har dere andre krav å legge fram, så la den lovlige folkeforsamling avgjøre saken.
40. For vi risikerer å bli anklaget for opprør etter det som har hendt i dag. Og vi har ingen ting å vise til når vi kreves til regnskap for dette oppstyret.» Med disse ordene fikk han oppløst forsamlingen.