18. Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort.
19. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Man regnet ut verdien av dem og kom til 50 000 sølvpenger.
20. På denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt.
21. Etter det som nå var fullført, bestemte Paulus seg til å dra gjennom Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem. «Når jeg har vært der,» sa han, «må jeg også besøke Roma.»
22. Han sendte to av sine medhjelpere til Makedonia, Timoteus og Erastus, mens han selv ble i Asia ennå en tid.
23. På denne tid oppstod det alvorlige uroligheter på grunn av Herrens vei.
24. En sølvsmed ved navn Demetrius laget Artemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter.
25. Han kalte sammen disse og de arbeiderne som drev med dette, og sa: «Godtfolk, dere vet at vår velstand kommer fra dette arbeidet.
26. Men nå ser og hører dere selv at ikke bare her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet store folkemasser når han sier at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder i det hele tatt.
27. Det er fare for at vårt yrke får dårlig ord på seg. Verre er at templet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet for lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høyhet.»
28. De ble rasende over å høre dette og satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!»
29. Uroen bredte seg over hele byen, og alle som en stormet av sted til teatret og slepte med seg de to makedonierne Gaius og Aristark som hørte til Paulus’ følge.
30. Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene hindret ham i det.
31. Noen av rådsherrene for provinsen Asia, som var hans venner, sendte også bud til ham at han ikke måtte våge seg inn i teatret.
32. Mengden var nå i full forvirring; de ropte og skrek i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33. Jødene skjøv fram en mann som hette Aleksander, og noen av mengden forklarte saken for ham. Aleksander gav tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket.
34. Men da de skjønte at han var jøde, skrek de alle i kor i to samfulle timer: «Stor er efesernes Artemis!»
35. Byskriveren klarte endelig å få ro i folkemassen og sa: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og hennes bilde, som er kommet ned fra himmelen?