13. På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Her satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet.
14. En av dem hette Lydia, en kvinne fra byen Tyatira, som handlet med purpurtøy; hun hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Og Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte på det Paulus sa.
15. Sammen med hele sin familie ble hun døpt, og hun bad oss: «Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun nødde oss til det.
16. En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavinne som var besatt av en spådomsånd. Hennes herrer tjente gode penger på at hun spådde.
17. Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere veien til frelse.»
18. Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne.» Og den forlot henne på timen.
19. Da herrene hennes forstod at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg for byretten som holdt til på torget.
20. De førte dem fram for byens embetsmenn og sa: «Disse mennene lager bråk i byen vår. De er jøder,
21. og forkynner skikker vi ikke har lov til å godta eller følge, vi som er romerske borgere.»
22. Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og embetsmennene lot klærne rive av dem og befalte at de skulle piskes.
23. De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt.
24. Da han hadde fått denne ordren, tok han dem inn i det innerste fangehullet og satte føttene deres fast i blokken.