11. Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
12. Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant hedningene.
13. Etter at de hadde talt, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!
14. Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn.
15. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:
16. Deretter vil jeg komme ¬tilbakeog gjenreise Davids ¬falne hytte.Det som er revet ned, ¬skal jeg bygge opp,jeg reiser det på ny,
17. for at resten av menneskene ¬skal søke Herren,alle folkeslag som mitt navn ¬er nevnt over.Så sier Herren, ¬han som gjør dette,
18. det som er kjent ¬fra evighet av.
19. Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedninger som vender om til Gud.
20. Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er besmittet av avgudene, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.
21. For Moses har fra uminnelige tider hatt sine forkynnere i alle byer, og han blir lest i synagogene hver sabbat.»
22. Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ansette menn blant brødrene.
23. Med dem sendte de følgende brev:Deres brødre apostlene og de eldste sender sin hilsen til brødrene av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia.
24. Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag.
25. Så er vi blitt enige om og har besluttet å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus.