14. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden
15. og ropte: «Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.
16. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslagene å gå sine egne veier,
17. men han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.»
18. Med slike ord klarte de så vidt å hindre folk i å ofre til dem.
19. Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side, så de steinet Paulus. Deretter slepte de ham utenfor byen og trodde han var død.
20. Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag drog han med Barnabas til Derbe.
21. De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. Så reiste de tilbake til Lystra, videre til Ikonium og derfra til Antiokia.
22. De styrket disiplene, oppfordret dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»
23. I hver menighet valgte de ut eldste for dem; og under bønn og faste overgav de dem til den Herre de trodde på.
24. Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
25. De forkynte Ordet i Perge og drog så ned til Attalia.