36. David var en tjener for Guds plan så lenge han levde. Så døde han og ble gravlagt hos sine fedre og gikk til grunne.
37. Men han som Gud oppreiste, gikk ikke til grunne.
38. Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for,
39. det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham.
40. Ta dere nå i akt, så ikke det profetene har sagt, skal hende med dere:
41. Se, dere som er fulle ¬av forakt,dere skal undre dere ¬og bli til intet.For en gjerning skal jeg gjøre ¬i deres dager,en gjerning dere ikke ¬ville troom dere fikk den fortalt.
42. Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat.
43. Og da folk gikk fra hverandre, var det mange som fulgte dem, både jøder og hedninger som hadde sluttet seg til jødenes tro. Paulus og Barnabas snakket med dem og la dem på hjerte at de måtte holde fast ved Guds nåde.
44. Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord.
45. Da jødene så alle disse menneskene, ble de egget til iver, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte.
46. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige liv, så går vi nå til hedningene.
47. For dette er Herrens befaling til oss:Jeg har satt deg til et lys ¬for folkeslag,for at du skal bringe frelse ¬helt til jordens ende.»
48. Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til troen.
49. Herrens ord ble spredt over hele området.
50. Men jødene fikk hisset opp de fornemme kvinnene blant dem som trodde på jødenes Gud, og også byens ledende menn, og det kom i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, som ble fordrevet fra egnen.
51. De ristet da støvet av føttene mot dem og drog til Ikonium.