11. Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes’ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på.»
12. Da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be.
13. Han banket på ytterdøren, og en tjenestepike som hette Rode, kom for å lukke opp.
14. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor.
15. «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være hans engel.»
16. Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring.
17. Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: «La Jakob og brødrene få vite dette.» Deretter gikk han igjen og drog til et annet sted.
18. Om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene: Hvor var det blitt av Peter?
19. Herodes ettersøkte ham, og da han ikke ble funnet, holdt han forhør over vaktpostene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Selv drog han fra Judea og ned til Cæsarea for å være der.
20. Herodes hadde lenge vært forbitret på befolkningen i Tyrus og Sidon. Disse ble nå enige om å vende seg til ham. Da de hadde greid å få kongens kammerherre, Blastus, på sin side, bad de om fred, for de fikk sine forsyninger fra kongens områder.
21. På en fastsatt dag tok Herodes på seg sitt kongelige skrud, satte seg på en ærestribune og talte til folket.
22. Mengden hyllet ham og ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske.»
23. Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble oppspist av ormer og døde.