18. Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om og vinne livet!»
19. Under den forfølgelse som brøt løs på grunn av Stefanus, var noen av de fordrevne kommet så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de hadde forkynt Ordet bare for jøder.
20. Noen av dem, folk fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.
21. Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren.
22. Det som var skjedd, kom også menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23. Da han kom dit og fikk se Guds nådes gjerning, ble han glad, og han oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
24. For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren.
25. Han drog så til Tarsus for å oppsøke Saulus,
26. som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og gav mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne.
27. På den tid kom noen profeter fra Jerusalem til Antiokia.
28. En av dem, som hette Agabus, stod fram og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle ramme hele verden. Det var den som kom under keiser Claudius.
29. Da ble disiplene enige om at enhver av dem skulle gi så mye han kunne avse, for å hjelpe de brødrene som bodde i Judea.
30. Dette gjorde de, og de sendte gaven med Barnabas og Saulus til de eldste.