25. Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte og kastet seg for føttene hans og tilbad ham.
26. Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.»
27. Peter samtalte med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde samlet seg.
28. Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å være sammen med eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke har lov å si at noe menneske er vanhellig eller urent.
29. Da jeg ble budsendt, kom jeg derfor uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?»
30. Kornelius sa da: «På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og bad. Med ett stod en mann i lysende klær foran meg
31. og sa: Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine almisser.
32. Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon som bor nede ved sjøen.
33. Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var vennlig av deg å komme. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.»
34. Peter begynte da å tale:Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk,