12. I den var alle slags dyr som lever på jorden, firbente, krypdyr og himmelens fugler.
13. Og en røst talte til ham: «Peter, ta for deg, slakt og spis.»
14. Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre. For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.»
15. For annen gang talte røsten til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»
16. Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17. Mens Peter ennå var usikker på hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og stod nå foran porten.
18. De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19. Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa: «Tre menn spør etter deg.
20. Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å betenke deg, for jeg har sendt dem.»
21. Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere kommet hit?»
22. De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg til sitt hus og høre hva du har å si.»
23. Så bad Peter dem inn, og de var hans gjester.Neste dag gav han seg på vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med.
24. Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner.
25. Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte og kastet seg for føttene hans og tilbad ham.
26. Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.»
27. Peter samtalte med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde samlet seg.
28. Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å være sammen med eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke har lov å si at noe menneske er vanhellig eller urent.
29. Da jeg ble budsendt, kom jeg derfor uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?»
30. Kornelius sa da: «På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og bad. Med ett stod en mann i lysende klær foran meg
31. og sa: Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine almisser.