10. Herren gav meg de to steintavlene som Gud hadde skrevet på med sin finger. På dem stod alle de ord som Herren hadde talt til dere ut av ilden på fjellet, den dagen dere var samlet.
11. Det var ved slutten av de førti dager og førti netter Herren gav meg de to steintavlene, paktstavlene.
12. Og Herren sa til meg: «Stå opp og skynd deg ned herfra! Ditt folk som du førte ut av Egypt, har båret seg ille at. De har vært snare til å vike av fra den veien jeg bød dem å gå. De har støpt seg et gudebilde.
13. Jeg har sett hvor stridlynt dette folket er,» sa Herren.
14. «La meg være i fred, så vil jeg utrydde dem og utslette deres navn under himmelen. Jeg vil gjøre deg til et sterkere og større folk enn dette.»
15. Så vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, som stod i lys lue, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene.
16. Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å vike av fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
17. Jeg tok de to tavlene som jeg hadde i hendene, kastet dem fra meg og knuste dem, mens dere stod og så på.
18. Så kastet jeg meg ned for Herrens åsyn uten å smake mat eller drikke i førti dager og førti netter, likesom forrige gang, fordi dere hadde begått den store synd å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, og således vakt hans harme.
19. Jeg fryktet at Herren var blitt så brennende harm og vred på dere at han ville utrydde dere. Men Herren hørte min bønn også denne gang.
20. Selv Aron ble han så vred på at han ville utslette ham. Derfor bad jeg den gang også for Aron.
21. Men kalven, det syndige bildet dere hadde laget, tok jeg og kastet på ilden. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
22. Også i Tabera, Massa og Kibrot-Hatta’ava vakte dere Herrens harme.
23. Og da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere befalingen fra Herren deres Gud. Dere trodde ikke på ham og hørte ikke på det han sa.
24. Dere har satt dere opp mot Herren så lenge jeg har kjent dere.
25. Så falt jeg ned for Herrens åsyn og bad til ham i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at han ville utrydde dere.
26. Jeg bad til Herren: Herre min Gud, ødelegg ikke ditt folk, ditt eget folk som du har løst ut i din storhet og ført ut av Egypt med sterk hånd.