1. Alle de bud som jeg gir deg i dag, skal dere legge vinn på å holde, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre.
2. Kom i hu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg for å få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
3. Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4. Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti år.
5. Så skal du skjønne at Herren din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn.
6. Hold budene fra Herren din Gud, så du går på hans veier og frykter ham.
7. Sannelig, Herren din Gud vil føre deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet, som strømmer fram i dal og på fjell;
8. et land med hvete og bygg, med vintrær, fikentrær og granatepletrær, et land med oliventrær og honning.
9. Der skal du ikke leve i fattigdom og ikke mangle noen ting. Der inneholder steinene jern, og du kan utvinne kobber av fjellet.
10. Når du så får spise deg mett, skal du prise Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.
11. Vokt deg vel for å glemme Herren din Gud, så du forsømmer å holde hans lover, bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag.
12. Når du kan spise deg mett, når du bygger fine hus og får bo i dem,
13. når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mye gull og sølv, og hele din eiendom vokser,
14. da vokt deg så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset.
15. Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen, hvor det var giftslanger og skorpioner, gjennom et uttørret land hvor det ikke var vann. Og av harde fjellet lot han vann strømme fram for deg.