1. Dette er den velsignelsen som Moses, gudsmannen, lyste over israelittene før han døde:
2. Herren kom fra Sinai,fra Se’ir strålte han fram ¬for dem.I lysglans kom han ¬fra Paran-fjelletmed titusener av hellige,som strømmet fram ¬på hans høyre side.
3. Ja, han elsker sitt folk.Alle hans hellige er i hans hånd.De setter seg ved dine føtterog tar imot av dine ord.
4. Moses gav oss en lov,en eiendom for Jakobs ¬menighet.
5. Det fremstod en konge ¬i Jesjurunda folkets høvdinger ¬kom sammenmed stammene i Israel.
6. Måtte Ruben leve og aldri dø utog hans menn bli mange i tall!
7. Dette sa han om Juda:Herre, hør på Judas rop,og la ham komme til sitt folk!Med sine hender strir han ¬for det.Vær hans hjelp mot fiendene!
8. Om Levi sa han:Dine tummim og urimskal være hos din trofaste mann,han som du satte på prøve ved Massaog stridde mot ¬ved Meriba-kilden.
9. Han sa om sin far og sin mor:«Jeg har aldri sett dem.»Han kjentes ikke ved ¬sine brødreog ville ikke vite av sine barn.For de tok vare på ditt ordog vernet om din pakt.
10. De skal lære Jakob dine budog Israel din lov.De skal legge røkelse fram ¬for din neseog heloffer på ditt alter.
11. Herre, velsign hans kraftog ta vel imot ¬hans henders verk!Knus hoftene på hans ¬motstandere og fiender,så de aldri reiser seg mer!
12. Om Benjamin sa han:Herrens yndling bor trygt og ¬sikkert.Herren verner ham ¬hele dagen,han bor imellom hans ¬fjellsider.
13. Om Josef sa han:Måtte Herren velsigne ¬hans landmed det beste fra himmelen, ¬med dugg,og med vann fra havdypet ¬som ligger der nede,
14. med den fineste avling som ¬modnes i sol,og det beste som gror ¬mens månen skifter,
15. med det ypperligste ¬fra de eldgamle fjell,det aller beste ¬fra de evige høyder,
16. med alt godt som fyller jorden,og med velvilje fra hamsom bodde i tornebusken.La dette komme ¬over Josefs hode,over issen på hamsom er høvding ¬blant sine brødre.
17. Staselig er hans førstefødte ¬okse,han har horn som en villokse;med dem kan han stange ¬folkene nedlike til jordens ender.Dette er Efraims titusener,Manasses tusener av menn.
18. Om Sebulon sa han:Gled deg, Sebulon, ¬når du drar ut,gled deg, Jissakar, i dine telt!
19. De ber stammene komme ¬til fjellet,der bærer de fram rette offer.De suger til seg rikdom ¬fra havetog skjulte skatter i sanden.