4. Han er Klippen,fullkomment er hans verk,rettferdige er alle hans veier.En trofast Gud, uten svik,rettferdig og rettvis er han.
5. De som ikke er hans barn,bedrog ham med sin onde ferd,en falsk og vrangvillig slekt.
6. Er det slik dere lønner Herren,du dumme, uforstandige folk?Er han ikke din far og skaper,han som skapte og utrustet deg?
7. Kom svunne dager i hu,gi akt på årene fra slekt til slekt!Spør din far, så forteller han ¬deg,de gamle kan gi deg svar.
8. Da Den Høyeste gav ¬folkeslagene landog skilte menneskene ¬fra hverandre,satte han grenser ¬mellom folkeneetter tallet på Israels sønner.
9. Herrens del ble hans eget folk,Jakob ble hans arvelodd.
10. Herren fant ham i ødemarken,i den tomme ørken ¬med ulende lyder.Han vernet ham og sørget ¬for hamog voktet ham som sin øyesten.
11. Som en ørn får ungene til å flyfra redet og svever over dem,slik bredte han ut ¬sine vingefjær,tok og bar ham på sine vinger.
12. Herren alene førte ham,ingen fremmed gud ¬var med ham.
13. Han lot ham fare ¬over landets høyderog spise av markens grøde.Han lot ham suge honning ¬av klippenog olje av harde fjellet.
14. Han gav ham rømme fra ¬buskapen,melk av småfe og fett av lam,av Basan-værer og bukker,og den feteste marg av hveten.Drueblod drakk du, ¬skummende vin.
15. Jesjurun ble fet og spente bakut;du ble fet og tykk og stinn.Han forkastet Gud ¬som hadde skapt ham,og viste forakt ¬for sin frelsende klippe.
16. De egget ham med fremmede ¬guderog vakte hans harme ¬med styggedom.
17. De ofret til ånder som ikke ¬er guder,til guddommer som de ikke ¬kjente,nye og nylig oppkommet,guder som fedrene ikke ¬visste om.
18. Klippen, ditt opphav, ¬brydde du deg ikke om,du glemte Gud som fødte deg.
19. Da Herren så det, ¬støtte han dem bort,for hans sønner og døtre ¬hadde krenket ham.
20. Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt ¬for demog se hvordan det går dem ¬til slutt;for de er en vrangsnudd slekt,barn som det ikke fins troskap i.
21. De egget meg med sine avguder,med gagnløse guder ¬vakte de min harme.Så vil jeg egge dem med et ufolk,krenke dem med et uforstandig ¬folk.
22. For i min vrede har jeg tent ¬en ild,den brenner helt til dødsrikets ¬dyp.Den fortærer jorden ¬og dens grødeog setter fjellenes grunnvoll ¬i brann.