7. Bryt nå opp og dra til amorittenes fjell-land og til grannefolkene i Jordan-dalen, i fjellene og i Sjefela, i Negev og ute ved kysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til Storelven, Eufrat.
8. Se, jeg har lagt landet åpent for dere. Gå av sted og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.»
9. Den gang sa jeg til dere: «Jeg kan ikke alene greie strevet med dere.
10. Herren deres Gud har gjort dere tallrike, så dere i dag er mange som stjernene på himmelen.
11. Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så tallrike som dere nå er, og velsigne dere, slik som han har lovt.
12. Men hvordan kan jeg alene greie strevet og møyen med dere og stridighetene mellom dere?
13. Kom med noen kloke, forstandige og kyndige menn fra hver stamme, og jeg vil gjøre dem til førere for dere.»
14. Da svarte dere meg: «Det er både rett og godt, det du foreslår å gjøre.»
15. Så tok jeg stammehøvdingene deres, kloke og kyndige menn, og gjorde dem til ledere for dere, til førere for avdelinger på tusen, hundre, femti og ti, og til tilsynsmenn for stammene.
16. Den gang gav jeg deres dommere dette påbud: «Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham.
17. Gjør ikke forskjell på folk når dere dømmer! Både høy og lav skal dere høre på og ikke være redde for noen; for dommen hører Gud til. Men dersom en sak er for vanskelig for dere, så bring den fram for meg, så jeg får høre den.»
18. Jeg gav dere den gang påbud om alt dere skulle gjøre.
19. Så brøt vi opp fra Horeb og drog gjennom hele den store og uhyggelige ørkenen som dere har sett. Vi fulgte veien til amorittenes fjell-land, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og kom til Kadesj-Barnea.
20. Da sa jeg til dere: «Dere er nå kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud vil gi oss.
21. Se, Herren din Gud har lagt landet åpent for deg. Dra opp og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har sagt deg. Vær ikke redd, og mist ikke motet!»
22. Da kom dere til meg alle sammen og sa: «La oss sende folk i forveien til å speide ut landet for oss og gi oss melding om veien vi skal ta dit opp, og om byene vi kommer til.»