4. Det skjedde etter at Moses hadde slått amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot og Edre’i.
5. Øst for Jordan, i Moab, begynte Moses å utlegge denne loven. Han sa:
6. Herren vår Gud talte således til oss ved Horeb: «Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
7. Bryt nå opp og dra til amorittenes fjell-land og til grannefolkene i Jordan-dalen, i fjellene og i Sjefela, i Negev og ute ved kysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til Storelven, Eufrat.
8. Se, jeg har lagt landet åpent for dere. Gå av sted og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.»
9. Den gang sa jeg til dere: «Jeg kan ikke alene greie strevet med dere.
10. Herren deres Gud har gjort dere tallrike, så dere i dag er mange som stjernene på himmelen.
11. Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så tallrike som dere nå er, og velsigne dere, slik som han har lovt.
12. Men hvordan kan jeg alene greie strevet og møyen med dere og stridighetene mellom dere?
13. Kom med noen kloke, forstandige og kyndige menn fra hver stamme, og jeg vil gjøre dem til førere for dere.»
14. Da svarte dere meg: «Det er både rett og godt, det du foreslår å gjøre.»
15. Så tok jeg stammehøvdingene deres, kloke og kyndige menn, og gjorde dem til ledere for dere, til førere for avdelinger på tusen, hundre, femti og ti, og til tilsynsmenn for stammene.
16. Den gang gav jeg deres dommere dette påbud: «Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham.
17. Gjør ikke forskjell på folk når dere dømmer! Både høy og lav skal dere høre på og ikke være redde for noen; for dommen hører Gud til. Men dersom en sak er for vanskelig for dere, så bring den fram for meg, så jeg får høre den.»