22. Da kom dere til meg alle sammen og sa: «La oss sende folk i forveien til å speide ut landet for oss og gi oss melding om veien vi skal ta dit opp, og om byene vi kommer til.»
23. Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut tolv menn blant dere, én fra hver stamme.
24. De gikk av sted, drog opp i fjellet og kom til Esjko-ldalen. De speidet ut landet,
25. tok med seg noe av frukten som vokser der, og brakte den ned til oss. Så gav de oss denne meldingen: «Landet som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land.»
26. Men dere ville ikke dra dit. Dere satte dere opp mot Herren deres Gud.
27. Dere satt i teltene og murret: «Det er fordi Herren hater oss at han har ført oss ut av Egypt. Han vil overgi oss i amorittenes hender for å utrydde oss.
28. Hva er det for slags land vi drar opp til? Våre stammefrender gjorde oss motløse da de kom og fortalte om et folk som er større og høyere enn vi, og om store byer med himmelhøye festningsmurer. Der hadde de også sett anakitter.»
29. Da sa jeg til dere: «La dere ikke skremme, og frykt ikke for dem!
30. Herren deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik som dere så han gjorde det i Egypt
31. og siden i ørkenen. Der så du hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sitt barn, hele den veien dere gikk, til dere kom til dette sted.»
32. Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33. han som gikk foran dere på veien for å finne leirplass til dere, om natten i en ild for å vise dere den veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
34. Da Herren hørte hvordan dere talte, ble han harm og sverget: